Skip links

BLOMMENHOLMVEIEN 24A

Villa Veslehaugen

Villa Veslehaugen finner du i Blommenholmveien 24A. En fantastisk eiendom med spesiell historie og spennende arkitektur i et av Bærums mest attraktive boområder.


  • Stor hage
  • 1,34 mål tomt
  • Bygget i 1925
  • Kort vei til tog og buss
  • Rett til båtplass
  • Stor, lys stue med peis
  • To nyere bad
  • Kjøkken med stor spisestue

Video av eiendommen

«VILLA VESLEHAUGEN» – HISTORIE OG ARKITEKTUR

Huset er tegnet av arkitekt Gunnar Fredrik Oulie Hansen (1897-1938) og ble bygd i 1925 for Lauritz Rydin. Eiendommen var opprinnelig på 4,2 mål.

To tanter av nåværende eiere kjøpte eiendommen i 1942 og skapte den vakre, store hagen etter en detaljert plan fra landskapsarkitektfirmaet «Norske Hager» (se tegninger). Den hadde en utsøkt fjellhage, lange stauderabatter og et stort mangfold av busker og trær. Helleganger av skifer og et fuglebad hørte med til datidens hagestil. Det fantes en stor «nyttehage» med alle slags bær og grønnsaker og mange frukttrær, i tillegg til et eget felt for snittblomster, en stor gresslette for lek og flere blomsterenger.

I 1991 ble eiendommen delt i fire. Tre tomter ble solgt, og huset med tilhørende tomt på 1,34 mål ble kjøpt av nåværende eier.

Nåværende eiere har etter beste evne forsøkt å ta vare på de gamle staudene rundt huset, selv om de har måttet forenkle noe. Syrin- og hasselhekkene står fortsatt på tomten, sammen med de aller fleste av opprinnelige buskvekster, som skjærsmin, kaprifolium, gullregn og fagerbusk.

HUSETS ARKITEKTUR OG STILEPOKE
v/arkitekturhistoriker Even Smith Wergeland, HIOA

«Mitt hovedinntrykk er at stilepoken er en slags norsk arts & crafts, med solid materialbruk basert på tradisjonell norsk byggeskikk. Det horisontale panelet er typisk i så måte, like ens de enkle, men håndverksmessig fint utførte vinduene. På midten av 1920-tallet pågikk det en gradvis overgang fra tradisjonelt norsk byggeri, med nedstrippede fasader uten særlig mye dekor, mot et modernistisk uttrykk, som først slo ut i full blomst på 1930-tallet. Dette huset står trygt plassert i første fase av denne utviklingen. Det er ikke klassisisme, men fasadene er ordnet symmetrisk og selve hovedvolumet er utpreget konvensjonelt.

Mindre detaljer viser innslag av jugendstil, som den uvanlige takformen (buet saltak er et vanlig innslag i jugendarkitektur) og noen få andre elementer, som kjellerdøren med zikkzakk-mønster, de buede kjellervinduene og de små vinduene med kryssposter. Dette er først og fremst et godt eksempel på trygg videreføring av etablerte kvaliteter i norsk boligbyggeri. God stedstilpasning og bruk av rustikke, naturlige materialer gir det et visst preg av arts & crafts».